Innlegget tar for seg byggegrunn og byggetekniske hensyn ved forskjellige grunnforhold og grunnforholdenes betydning for plassering av hus på en byggetomt.

Innlegg05_Forskjellige typer fundamentering

Ansvar

Kommunen har et ansvar for at byggeområder ikke er urimelig utsatt for skred, flom eller vanskelige grunnforhold. Prosjekterende har ansvaret for å undersøke byggegrunnen og beskrive utførelsen av grunnarbeider og fundamenter for den enkelte bygningen, slik at resultatet blir forsvarlig. Utførende skal utføre det som den prosjekterende har prosjektert. Kravet om at tiltaket skal være forsvarlig, gjelder uavhengig av om tiltaket er søknadspliktig eller ikke og uavhengig av om det er krav om ansvarsrett eller ikke. Dersom det ikke er krav om ansvarsrett, er det tiltakshaveren som har ansvaret for at prosjektering og utførelse fører til et forsvarlig resultat.

Grunnforhold

Grunnforholdene i et utbyggingsområde må klarlegges i den utstrekning de er av betydning for planlegging og utførelse av bebyggelsen. Det er viktig å få en god oversikt over forekomst av fjell og dybde til fjellgrunnen, fordi disse faktorene kan innvirke sterkt på plasseringen av et hus og kostnadene for grunnarbeidene. Berggrunn og løsmasser kan inneholde radon som ikke når opp til overflaten på grunn av et sjikt med relativt lufttett jordsmonn i overflaten. Når en tomt graves ut, kan sjiktet med lufttett jordsmonn bli punktert, og radonholdig jordluft kan trenge opp.

Fjell er som regel meget god byggegrunn, men en del steder fins det skifret og sterkt forvitret fjell (råtefjell) som ikke er et godt utgangspunkt for fundamentering.

Leire fins særlig i områder som tidligere har ligget under havflaten. Områdene med leire strekker seg vanligvis opp til den marine grensen, som ligger fra 0 til 220 m.o.h. Nær overflaten danner leire en såkalt tørrskorpe som kan variere i tykkelse opp til 4 m, avhengig av grunnvannsnivået. Tørrskorpen har ofte vesentlig større fasthet enn leira i dypet, som inneholder mer vann.

Mellomjordarten silt, ofte kalt kvabb, er som regel avsatt i innsjøer og utenfor elveløp i havet. Derfor fins det silt også i høyereliggende strøk over den marine grensen der det tidligere har vært innsjøer (bredemte sjøer). Silt har grovere kornstruktur enn leire.

Sand, grus og stein kan forekomme som elve- og deltaavsetninger, men også som strandavsetninger og i grovkornete eller utvaskede morener.

Stabilitet og bæreevne

Dersom et hus skal plasseres i eller ut mot en skrånende jordtomt, må man vurdere stabiliteten til skråningen. Fundamentering av bygninger bør baseres på geotekniske undersøkelser og beregninger.

Setninger kan oppstå når en jordart utsettes for større belastning enn den tidligere har hatt. Kornskjelettet trykkes da sammen slik at porevann presses ut. Slik belastning

kan for eksempel komme fra en bygning eller oppfylte masser. Setninger kan også oppstå hvis grunnvannsstanden senkes på grunn av utgraving eller drenering.

Jordtrykket mot kjellervegger og støttemurer er avhengig av styrke- og deformasjonsegenskapene til bakenforliggende jordarter, fyllingshøyden, terrengbelastningen og konstruksjonens mulighet til å bevege seg.

Tele i grunnen vil si at jorda fryser om vinteren og danner islinser som anrikes av fukt som suges opp nedenfra. Følgen er en ekspansjon, kalt telehiv, som fører til at grunnen hever seg. Faren for tele er størst i jordarter som har et optimalt forhold mellom kapillær oppsuging og fukttransport. Særlig siltfraksjonen er utsatt.

Innlegg05_Fundamentering ved skrå bergoverflateInnlegg05_Fundamentering ved skrått terreng leire

Bemerkning: Det påpekes at dette ikke kan benyttes som arbeidsgrunnlag. Innlegget er å betrakte som råd uten medfølgende ansvar for Hoviro AS.

Kilder: Byggforskblad 511.101 (anbefales, kan kjøpes på bks.byggforsk.no)