Innlegget tar for seg belegg med tilhørende fundament på områder med lett trafikk.

B02-1

Typer belegg:

  • Grusdekker (det rimeligste)
  • Kvadratiske betongheller med sidekant 300, 350, 400, 500 eller 600 mm. På områder med offentlig tilgjengelighet for brøyting og renovasjon, varetransport m.m., bør man bruke heller som er minst 60 mm tykke.
  • Belegningsstein er betongstein som har en sliteflate på høyst 0,03 m2.
  • Kvadratiske skiferheller har sidekant 300, 400, 500 eller 600 mm som standardmål, mens rektangulære heller leveres i standard bredder 300, 400 og 500 mm og i fallende lengder. Tykkelsen varierer fra 20 mm og opp til ca. 50 mm for de største hellene.
  • Bruddheller av skifer kan hogges til der de skal benyttes.
  • Massivstein brytes ut i blokkform og sages til helleprodukter. Granittheller lages i Norge med standardmål 300 mm x 300 mm, men andre mål kan leveres på bestilling.
  • Gatestein (brostein) av granitt
  • Kuppelstein
  • Kantstein kan lages av granitt og syenitt og benyttes til forsterkninger og kanter langs veger og plasser.
  • Teglstein som brukes til terrasser og gangveger, må være klinkerbrent eller gitt tilsvarende garanti om frostbestandighet.

B02-2

Krav til underlaget for belegg:

  • Belegg på mindre veger og plasser bør legges på masser som ikke er telefarlige. Dårlig underlag,f.eks. matjord eller bløt leire, bør skiftes ut med grus eller pukk i en tykkelse på ca. 200 mm. På bløt undergrunn bør man legge en fiberduk før steinlaget legges ut.
  • Settelaget av subbus/sand legges ut og avrettes ved hjelp av lirer og rettholt. Tykkelsen på settelaget varierer fra 25 mm til 40 mm alt etter bruk og type produkt. Ved større belastning på dekket bruker man tynnere lag.

B02-3

Grusdekker generelt:

  • Belegg av grus bør bestå av pukk (skarp grus) av harde steinslag for å få god slitestyrke og god friksjon mellom kornene.
  • Grus for tett dekke bør inneholde finstoff helt ned til leirstørrelse i tilstrekkelig mengde til å gi god sammenbinding og gode egenskaper med hensyn til å holde på fuktighet. Subbus eller steinmel med kornfordeling mellom 0 og 4 mm er godt egnet til grusdekker på gangarealer.
  • Belegg av singel eller finpukk med ensartet steinstørrelse i topplaget (grus uten finstoff) egner seg best på horisontale flater på mindre private gårdsplasser og gangveger.

Grusdekkets oppbygning

  • Grusdekker bygges opp på forskjellige måter.
  • Vegtrauet graves 150 – 200 mm dypt.
  • Deretter legges et ca. 100 mm tykt lag av kult eller pukk som finslås på toppen og avrettes med 30 – 40 mm finpukk. Toppen mettes med steinmel eller veggrus.
  • Vegen vannes og valses godt.

Grusbelegg på gårdsplasser:

  • Er billig og lett å tilpasse terrenget. Nødvendig grunnarbeid avhenger av grunnens beskaffenhet og hvilket vedlikeholdsnivå man aksepterer.
  • På tørr, plan, fast og næringsfattig grunn kan man legge 30 – 40 mm grus uten grunnarbeid.
  • For å hindre ugrasvekst og at grusen over tid blandes ned i underliggende masser, bør man legge et ca. 100 mm tykt lag av komprimert subbus under grusen.
  • Avhengig av stedlige forhold kan det være nødvendig å legge et bærelag av  prengstein eller grov grus under subbusen, ev. en fiberduk for å hindre infiltrering av finstoff.
  • Grusen bør være gradert og komprimert slik at man ikke «svømmer» i løs grus, men allikevel ikke fastere enn at man kan rake grusen. Grusfraksjonen 8 – 16 mm er liten nok til at dekket binder seg godt sammen, men inneholder likevel ikke stein som er så små at de setter seg fast i mønsteret under sko og støvler.
  • Skarp grus (pukk) av større dimensjon kan også gi et godt dekke. Rund grus (singel) større enn ca. 16 mm vil binde for dårlig slik at dekket blir ubehagelig å gå på,

Vedlikehold av grusdekker:

  • Sommerstid bør grusdekker vedlikeholdes ved høvling etter behov, for å unngå at eventuelle ujevnheter i dekket får utvikle seg.
  • Det er også viktig å holde på finstoffet i grusen i tørkeperioder. Dette gjøres ved å tilføre klorkalsium, fortrinnsvis om våren mens grusdekket er fuktig.
  • Etter noen år må man regne med å supplere dekket med mer grus.
  • Begroing i grusdekker oppstår oftest ved for dårlig grunnarbeid eller ved at jord dannes av løv som blir liggende.
  • Ugras i løs grus kan skyfles eller sprøytes bort.

Bemerkning: Det påpekes at dette ikke kan benyttes som arbeidsgrunnlag. Innlegget er å betrakte som råd uten medfølgende ansvar for Hoviro AS.

Kilder: Byggforsk, Direktoratet for byggkvalitet